Vi satt på torvet og spiste jordbær da naboen svingte bilen inn og hoppet ut. Han hadde vært og banket på døra hos oss. Grunnen til besøket var at han ville by oss på nyfisket krabbe! Så utrolig hyggelig!
Vi takket så klart ja, og Kalle valgte ut fire kravlende krabber som vi fikk med oss i en pose før han hev seg på telefonen til sine foreldre for å invitere til et festmåltid! Selv om vi begge er vokst opp ved sjøen og en gang i tiden var sjøvante, begynner jo det å bli noen år siden og jeg måtte innrømme at her følte jeg meg i fremmed farvann. Jeg tok med meg lille frøken over veien inn til Johannes på kaféen for å spise vaffel, drikke kaffe og skravle mens far fikk ta jobben som krabbekokk.
Stolt som en gammel sjøulk kunne han fortelle at krabben nå var kokt og trukket etter alle kunstens regler (dvs 1 liter vann og 50 gram salt per krabbe, koke opp vannet før man putter i en ny i gryta, fosskoke til alle krabbene er oppi, og deretter trekke like under kokepunktet i 20 minutter), og han selv hadde bare blitt kløpet bittelitt av en den hissigste av villdyrene.
Deretter fikk krabbene ligge på rygg og avkjøle seg til svigerfar og svigermor kom som er erfarne sjømat-tilberedere. Svigerfar påtok seg jobben med å åpne krabbene og fjerne paven og annet uspiselig.
Loff og smør, og endelig kom vårt flotte skalldyrgafler med tilhørende knekker til sin rett. Et nydelig måltid ble det, og veldig hyggelig å spontant kunne invitere til et slikt festmåltid!
