Første gang jeg besøkte Skudeneshavn var sommeren 2010. Da hadde jeg og Kalle nylig blitt kjærester og vi var på familiebesøk i Haugesund og tok en dagstur til den hvite byen. Jeg forelsket meg på nytt den dagen. Og på turen hjem tenkte jeg høyt; "går det ikke an å få kjøpt et hus og ha som feriested her?" Det gikk an. Fra å leke med tanken ble det etterhvert slik at vi aktivt fulgte med på finn.no og la inn noen ord på epost til de lokale eiendomsmeglerne. Og heldigvis fikk vi napp. En regnfull dag reiste jeg over for å gå på visning på vårt nydelige hus, og en ukes tid senere var huset vårt.
Dermed var det klappet og klart for å sette vårt eget preg på huset ved å kjøpe møbler og innrede drømmehuset. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen vi stod der og ventet på møbel- leveringen. På telefonen hadde vi forklart nøye at det er en svært smal gate det skulle leveres til og at de måtte kjøre med en varebil og ikke en lastebil for å komme frem. Møblene var bestilt fra en møbelbutikk på Karmøy så vi tenkte at de her er jo lokalkjente og skjønner hvor de skal og hvilken bil de kan bruke. Den gang ei. Bilen de kjørte var akkurat litt for bred. Dermed måtte de stoppe noen hundre meter bort i gata og bære sengene våre derfra! Til stor fornøyelse antagligvis for eventuelle naboer som var hjemme den dagen.
I huset vårt er det en ganske så smal trapp fra 1. etg til 2. etg, og den svinger i tillegg. Ikke sjans å få noen seng opp den veien nei! Sengene måtte heises opp på terrassen og tas inn terassedøren i 2. etg. Flaks i uflaksen så hadde vi kjøpt to forskjellige typer rammemadrasser, for bare den ene typen var smal nok til å komme inn gjennom badets krinkler, kroker og dørkarm og inn til "voksensoverommet". Vi fryktet en stund badet måtte demonteres eller at taket måtte løftes av for å få sengene på plass! Etter alle strabasene fikk vi til slutt en god natts søvn i nytt feriehus!
Søragadå er altså ganske så smal - å få levert møbler er ikke bare bare. Når søppelet tømmes skjer det med en stor tilhenger som søppelkassene tømmes oppi for hånd. Og postbudet tar bena fatt gjennom gata.
Når det nå engang er så smalt er det ekstra viktig å passe på at man ikke parkerer i gata slik at en sperrer trafikken. Både brannbil og ambulanse må ha fri passasje om noe skulle skje!