Verken tilbud om vafler fra kafévert Johannes eller vennlige henstillinger om å gå gjennom porten og ned trappen til kaikanten hjalp.
Stakkar svanen var nok noe forvirret over å ikke finne tilbake til sjøen og hveste fortvilet mot oss som prøvde å vekselvis lokke og jage den ut av gårdsplassen og mot sjøen.
Til slutt lyktes det å få svanen på rett kurs og den ble noe motvillig fulgt tilbake gjennom gaten og ned til Dampskipskaien, hvor den bokstavelig talt fikk luft under vingene.
Mest fornøyd var Aurora (1), som nå tror at svaner gjerne kan treffes gatelangs Gakk, gakk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar